Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: Tlf. midlertidig stengt, bruk e-post/webskjema
E-post: MidtNorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2012; spm.nr. 4440, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 11.12.2012

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Vitamin D2 og Vitamin D3

Dato for henvendelse: 11.12.2012

RELIS database 2012; spm.nr. 4440, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: Pasient har tidligere vært behandlet med Afi-D2 forte 30000 IE/dag. Hun får nå et vitamin D3-preparat på spesielt godkjenningsfritak med dosering 5000 IE, 2 tabletter 3 ganger daglig. Pasienten har også gjennomgått gastric bypassoperasjon. Hva er forskjellen på Vitamin D2 og Vitamin D3 og er doseringen for høy?

SVAR: Vitamin D er forløperen til et fettløselig steroidhormon. Vitaminet produseres i huden ved eksponering for sollys, og fås fra enkelte kilder i kosten. Lagerformen av vitamin D i sirkulasjonen er 25-hydroksyvitamin D. I nyrene aktiveres den til vitamin D-hormonet, 1,25-dihydroksyvitamin D, som utøver sin funksjon via en reseptor i cellekjernene. Den mest velkjente funksjonen til vitamin D skjer i tarm, benvev og nyrer, der den bidrar til at kroppens kalsium- og fosfat-balanse opprettholdes. Vitamin D er derfor nødvendig for normal benvevshelse. En ser også lokal aktivering av 1,25-dihydroksyvitamin D i en rekke andre vev (1).

Vitamin D er en betegnelse på forløperen til et steroidhormon som har mange funksjoner i kroppen. Vitamin D finnes i få kilder i naturen, men produseres i huden når den blir utsatt for sollys. Det er derfor kanskje riktigere å kalle vitamin D for et prohormon, men i tilfeller der soleksponeringen blir utilstrekkelig til at kroppen selv kan produsere vitamin D, blir vitamin D-inntak fra kosten essensielt for å opprettholde status, derav betegnelsen vitamin (1).

Det finnes to former av vitamin D, med betegnelsene vitamin D2 (ergokalsiferol) og vitamin D3 (kolekalsiferol) (1). Den eneste strukturforskjellen mellom disse to formene er en metylgruppe og en dobbelbinding i sidekjeden. Vitamin D2 forekommer hovedsakelig i planteriket, mens vitamin D3 stammer fra marine matvarer. De to metabolittene har vært antatt å ha samme funksjon, men det er i den senere tid vist at vitamin D3 trolig har høyere biologisk aktivitet enn vitamin D2 og derfor er mer effektivt enn vitamin D2 for å øke serumkonsentrasjon av hydroksyvitamin D (1-3).

Når det gjelder dosering tilsvarer begge de aktuelle doseringene 30000IE/dag totalt. IE (Internasjonale enheter) er standardisert og angitt som vitamin D (altså ikke som ergokalsiferol eller kolekalsiferol) hvor 1 IE = 0,025 mikrogram. Doseringen er altså den samme for de to preparatene i dette tilfellet. Vitamin D har lav akutt toksisitet og det er lite sannsynlig med akutt forgiftning selv ved store enkelteksponeringer. Gjentatt dosering kan gi forgiftning. Hos barne er toksiske doser 2000-4000 IE/dag (subakutt). Vurder sykehus ved enkeltdoser over 150 000 IE eller ved symptomer. Hos voksne er toksiske doser 75000 IE/dag (subakutt). Vurder ventrikkeltømming og kull ved enkeltinntak >300 000 IE. Hyperkalsemi eller nyresvikt gir økt risiko (4).

Dosering av vitamin D er avhengig av indikasjon og må tilpasses individuelt. Ved symptomer på overdosering bør lege kontaktes for kontroll av vitamin D-nivå og vurdering. Hovedproblemet ved overdosering er hyperkalsemi som gir tretthet, kvalme, brekninger, nedsatt matlyst, vekttap, tørste, poluri, eventuelt nyresvikt, EKG-forandringer og arytmier. Behandling er først og fremst seponering av vitamin D-tilskudd (4).

Referanser
  1. 1. Nasjonalt råd for ernæring. Tiltak for å sikre en god vitamin D-status i befolkningen. IS-1408. http://www.helsedirektoratet.no/ (Utgitt: august 2006).
  2. 2. Houghton LA, Vieth R. The case against ergocalciferol (vitamin D2) as a vitamin supplement. Am J Clin Nutr 2006; 84(4): 694–7.
  3. 3. Becker W. Nordic Nutrition Recommendations 2012 – vitamin D. Presented at the 10th Nordic nutrition conference in Reykjavik (5. juni 2012).
  4. 4. Giftinformasjonssentralen. Felleskatalogen: Forgiftning ATC. http://www.felleskatalogen.no/ (11. desember 2012).