Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: [email protected]
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2016; spm.nr. 5939, RELIS Midt-Norge

Publisert: 21.03.2016

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Behandlingsvarighet for fenylpropanolamin (Rinexin)

Publisert: 21.03.2016

RELIS database 2016; spm.nr. 5939, RELIS Midt-Norge.

SPØRSMÅL: Hvor lenge kan en pasient kan stå på fenylpropanolamin (Rinexin)?

SVAR: Rinexin depottabletter inneholder fenylpropanolaminet norefedrin, og er et systemisk virkende sympatomimetikum med alfa-adrenerg virkning. Aktiveringen av alfa-adrenerge reseptorer gir systemisk karkonstriksjon, også i nesen, og dermed en nedsatt nasal blodgjennomstrømming. Dette fører til den slimhinneavsvellende og sekresjonshemmende effekten i nesen, også i de deler av slimhinnen som ikke nås med konvensjonell lokalbehandling. Norefedrin i Rinexin har samme slimhinneavsvellende effekt som efedrin, men er mindre sentralstimulerende (1, 2).

Den godkjente norske preparatomtalen (SPC) og Norsk legemiddelhåndbok angir at indikasjonen for bruk av Rinexin er allergisk og vasomotorisk rhinitt med slimhinnehevelse, men bare når man ikke kommer til målet med slimhinneavsvellende nesedråper/nesespray. Forsiktighet bør utvises hos pasienter med koronartrombose, angina pectoris, hypertensjon, prostatahypertrofi, nedsatt nyrefunksjon og diabetes mellitus (1, 3). Ingen av de aktuelle kildene vi har søkt i angir maksimum anbefalt behandlingstid. Vi har heller ikke funnet dokumentasjon på sikkerhet ved langtidsbruk.

Man kan tenke seg at langtidsbruk av Rinexin er ugunstig, på lik linje som langtidsbruk av lokalt virkende adrenergika (som oksymetazolin og xylometazolin nesespray). Langtidsbruk av disse medfører risiko for toleranseutvikling, med redusert effekt, samt utvikling av medikamentell rhinitt. Ved medikamentell rhinitt får man økt nesetetthet på grunn av tilbakejusteringseffekt/rebound-effekt med nedsatt kartonus i neseslimhinnen, økt karpermeabilitet og ødemutvikling (4). Dette fører ofte til langtidsbruk, for å unngå plagene ved seponering. Det finnes ingen sykdommer der langtidsbehandling med slimhinneavsvellende lokalbehandling er indisert, og det er ment at de skal brukes i kort tid (maksimum 10 dager) og ikke kontinuerlig. På samme måte mener vi at Rinexin kun bør brukes i korte kurer. For Rinexin må man i tillegg ta høyde for at en systemisk karkonstriksjon over tid er ugunstig (5).

Dersom Rinexin har vært brukt over lang tid og pasienten har utviklet medikamentell rhinitt, bør man seponere. Pasienten bør da informeres om at nesetettheten gradvis vil forsvinne, men at det kan ta mange uker før plagene forsvinner helt. Blant strategiene for å lette på nesetettheten den første kritiske tiden er å behandle med nasale glukokortikoider overlappende en uke og så fortsette i noen uker etter seponering av Rinexin (4).

I flere databaser fra USA finner man ikke lenger informasjon om bruk av fenylpropanolamin. FDA (Food and Drug Administration) anbefalte i november 2000 at fenylpropanolamin ikke lenger skulle selges reseptfritt og at fenylpropanolamin skulle fjernes fra alle legemiddelprodukter på bakgrunn av FDAs konklusjon om en assosiasjon mellom hjerneblødning og bruk av fenylpropanolamin. FDA anbefalte å heller bruke andre alternativer blant slimhinneavsvellende produkter (6-8). Anbefalingen fra FDA var basert på en case-control-studie vedrørende bruk av fenylpropanolamin og risiko for hjerneblødning (9). Studien og FDAs reaksjon på denne er i etterkant vært omdiskutert (10, 11). Det er viktig å merke seg at de fleste pasientene med hjerneblødning i studien hadde fått fenylpropanolamin for å dempe appetitten, og hadde brukt betydelig høyere doser enn dosene brukt ved indikasjonen slimhinneavsvelling i Norge. I USA var fenylpropanolamin reseptfritt og hadde derfor et økt misbrukspotensial, blant annet som slankemiddel. Studien viste ikke en økt risiko for hjerneblødning assosiert med fenylpropanolamin i lavere doser, som brukt i slimhinneavsvellende preparater i Norge. Den godkjente norske preparatomtalen for Rinexin angir intrakraniell blødning som en kjent, men svært sjelden bivirkning (1).

Norge fulgte ikke anbefalingen fra FDA, i motsetning til mange andre land. I Norge ble konsekvensen av studien og FDAs reaksjon en endring i anbefalt dose Rinexin fra 1-2 tabletter (á 50 mg) til 1 tablett (á 50 mg) morgen og kveld. SLV anbefalte videre å være tilbakeholden med bruk av Rinexin og å fortrinnsvis bruke lokalt virkende slimhinneavsvellende medikamenter, samt å ikke foreskrive medikamentet til pasienter med hypertensjon, tegn på arteriosklerose eller ved tidligere slag (12).

Vurdering
Rinexin bør bare brukes når man ikke kommer til målet med slimhinneavsvellende nesespray/dråper og kun i korte kurer/perioder.

Referanser
  1. 1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Rinexin. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 15. august 2013).
  2. 2. Lege i spesialisering. Avdeling for klinisk farmakologi, St.Olavs Hospital, pers.medd. 17. mars 2016.
  3. 3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Fenylpropanolamin. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Publisert: 25. april 2013).
  4. 4. Buajordet M, Spigset O. Medikamentell rhinitt - viktig bivirkning. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 2184-5.
  5. 5. Overlege. Avdeling for klinisk farmakologi, St.Olavs Hospital, pers.medd. 17. mars 2016.
  6. 6. US Food and Drug Administration. Phenylpropanolamine (PPA) information page. http://www.fda.gov/Drugs/DrugSafety/InformationbyDrugClass/ucm150738.htm
  7. 7. Micromedex® 2.0 (online). [Monografi] (Drugdex System). http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: dd. måned åååå).
  8. 8. Mersfelder TL. Phenolpropanolamine and stroke: the study, the FDA ruling, the implications. Cleve Clin J Med 2001; 68(3): 208-9, 213-9, 223.
  9. 9. Kernan WN, Viscoli CM et al. Phenylpropanolamine and the risk of hemorrhagic stroke. N Engl J Med 2000; 343(25): 1826-32.
  10. 10. Yakoot M. Phenylpropanolamine and the hemorrhagic stroke: A New search for the culprit. J Pharmacol Pharmacother. 2012; 3(1): 4-6.
  11. 11. Ernst ME, Hartz A. Phenylpropanolamine and hemorrhagic stroke (Letter to Editor). N Engl J Med 2001; 344(14): 1094-5.
  12. 12. RELIS database 2006; spm.nr. 1156, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)