Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Sør-Øst
Tlf: 23075500
E-post: [email protected]
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2017; spm.nr. 9126, RELIS Sør-Øst

Publisert: 31.10.2017

  • RELIS Sør-Øst

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Høydose D-vitamin - bakgrunn, anbefaling og sikkerhet

Dato for henvendelse: 31.10.2017

RELIS database 2017; spm.nr. 9126, RELIS Sør-Øst.

SPØRSMÅL: Det har kommet nye vitamin D-produkter med styrke 40 og 80 mikrogram (Nycoplus D3 40 mikrogram og 80 mikrogram). Farmasistudent i praksis lurer på hva som er bakgrunnen til at disse markedsføres som kosttilskudd, og hvem som kan anbefales å bruke disse produktene. Videre spørres det om det er forsvarlig å anbefale disse til alle kunder som ønsker seg høydose vitamin D. Er det trygt, basert på en skjønnsmessig vurdering fra farmasøyten, å anbefale disse produktene til til en dame som for eksempel dekker hele kroppen (hijab)?

SVAR: Bakgrunn for markedsføring
Helse- og omsorgsdepartementet fastsatte forskrift om endring i kosttilskuddforskriften i slutten av mai 2017. Endringsforskriften ble kunngjort på lovdata.no 1. juni 2017 (1,2). I den endrede forskriften er det innført nye maksimumsgrenser for vitamin D per døgn inndelt i fire alderstrinn. Maksimumsgrensen for småbarn fra 1 opptil 3 år er 16 mikrogram, fra 3 til 11 år 15 mikrogram, fra 11 til 18 år 40 mikrogram og over 18 år er maksimal anbefalt døgndose 80 mikrogram. Kosttilskudd som inneholder mer enn den anbefalte døgndosen for barn fra 3 år og opptil 11 år eller 11 år og opptil 18 år i én oppmålt enhet, skal henholdsvis merkes med «Kan være helseskadelig for barn under 11 år» eller «barn og unge under 18 år»(1,2). Før endringen var maksimumsgrensen for vitamin D i kosttilskudd 20 mikrogram per døgndose (1).

Aktuelle anbefalte døgndoser versus maksimumsgrense for vitamin D i kosttilskudd
Med denne endringen er det tillat å selge kosttilskudd med innhold som tilsvarer maksimimumsgrensen for vitamin D i kostilskudd for både barn og unge (11-18 år) og voksne. Imidlertid er det ingen endringer i vurderinger av anbefalte døgndoser. De nordiske næringsstoffanbefalingene tilråder et daglig inntak på 10 mikrogram vitamin D. Dette tilsvarer 400 internasjonale enheter (IE) vitamin D. For eldre er det anbefalte inntaket av vitamin D på 20 mikrogram/dag (800IE). Disse inntaksanbefalingene er basert på at befolkningen bør ligge på et 25(OH)D-nivå på > 50nmol/l, noe som også er sammenfallende med konklusjonen fra amerikanske National Academy of Medicine (3). Den daglige inntaksanbefalingen er den mengden vitamin D som antas å være tilstrekkelig for at 97,5% av befolkningen oppnår adekvat 25(OH)D serumkonsentrasjon (recommended dietary allowance (RDA))(3). National Academy of Medicine anbefaler imidlertid et daglig inntak på 600 IE ved 70 år og yngre og 800 IE hos voksne over 70 år. Kosttilskuddet fra Nycoplus inneholder 4-8 ganger så mye vitamin D som anbefalt, 3200IE (80 mikrogram) versus 400 IE/800 IE (10/20 mikrogram). Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har vurdert at det øvre tolerable inntaksnivået til vitamin D er 4000 IE per dag for voksne (4). Et for høyt vitamin D-inntak kan medføre for høye mengder kalsium i blodet (hyperkalsemi), som igjen kan føre til nyrestein, muskelsvakhet, tretthet, depresjon, forstyrrelser av hjerterytme, kvalme og oppkast (1,5).

Vitamin D fra andre kilder
Hovedkildene til vitamin D i norsk kosthold er fet fisk, beriket smør og margarin, i tillegg til tran (3). Ifølge en landsomfattende kostholdsundersøkelse fra 2010 er det gjennomsnittlige inntaket av vitamin D i Norge på 6,7 mikrogram/dag for menn og 4,9 mikrogram/dag for kvinner. Tran og andre kosttilskudd er ikke med i disse beregningene (6).

Faktorer som påvirker opptak av vitamin D
Inntaksanbefalingen (recommended dietary allowance) fra National Academy of Medicine er omdiskutert. Et kritikkpunkt er at anbefalingene ikke tar hensyn til kroppsvekt, selv om man antar at overvektige trenger 2-3 ganger høyere doser enn normalvektige personer. Videre har nylig publiserte studier vist at til tross for god etterlevelse (compliance) ble vitamin D-mangelen bestående. Det virker som om variabiliteten i serumkonsentrasjonen etter vitamin D-inntak (dose-response variability) er mye større en tidligere antatt. Serumkonsentrasjonen påvirkes av flere faktorer, som for eksempel alder, kjønn, diett, soleksponering, fysisk aktivitet, kroppsvekt, pigmentering av hud, genetiske faktorer med mer (7).

Anbefalinger for høydose vitamin D
Det kan antas at samme mengde vitamin D fører til ulik serumkonsentrasjon av vitamin D hos forskjellige personer (dose-response variability). Det kan vise seg å være nødvendig for en person, som for eksempel bærer hijab, å innta høyere doser enn anbefalt døgndose, siden vedkommende får mindre soleksponering enn «normalbefolkningen». For å påvise en mangel er det imidlertid nødvendig å foreta en serumkonsentrasjonsmåling. Basert på resultatene av denne målingen og oppfølgingen av pasienten kan legen gi en anbefaling om å innta høyere doser enn anbefalt døgndose.

RELIS anser det som ikke forsvarlig å anbefale høydosepreparater til kunder på apotek uten at det foreligger serumkonsentrasjonsmålinger av vitamin D som viser mangel på vitamin D. Det kan ikke utelukkes at inntaket av høydosepreparater i tillegg til vanlig kosthold kan føre til toksiske effekter av vitamin D. Pasienter med vitamin D-mangel samt pasienter som står på høye doser vitamin D bør følges opp av lege for å monitorere effekt og eventuelle bivirkninger.

Referanser
  1. 1. Revisjon av nasjonale maksimumsgrenser for vitaminer og mineraler i kosttilskudd – separate maksimumsgrenser. https://www.mattilsynet.no (sist endret 21. juli 2017)
  2. 2. Forskrift om endring i forskrift om kosttilskudd. https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2017-05-30-671 (kunngjort 1. juni 2017).
  3. 3. Brustad M, Meyer HE. Vitamin D – hvor mye er nok, og er bedre mer for helsen. Tidsskr Nor Laegeforen. 2014; 134(7): 726-8.
  4. 4. Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Assessment of vitamin A and D in food supplements (Publisert 10. januar 2013).
  5. 5. Havnen GC, Mørch-Johansen G. Retningslinjer for bruk av vitamin D og risiko ved høye doser. https://relis.no/Publikasjoner/2013/Retningslinjer_for_bruk_av_vitamin_D_og_risiko_ved_hoye_doser/ (publisert 6. mars 2013).
  6. 6. Totland TH, Melnæs BK, Lundberg-Hallen N et al. Nordkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18–70 år, 2010–11. Oslo: Helsedirektoratet, 2012.
  7. 7. Veugelers PJ et al. Optimal Vitamin D Supplementation Doses that Minimize the Risk for Both Low and High Serum 25-Hydroxyvitamin D Concentrations in the General Population. Nutrients. 2015; 7(12):10189-208.