Del denne artikkelen:
Facebook
Twitter
LinkedIn
NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel.
Et barn startet behandling med atomoksetin (Strattera), og etter en måneds behandling var doseringen titrert til opp 40 mg per dag. Barnet var plaget med tretthet og hadde i hele den tredje måneden av behandlingen en lettgradig feber, målt både med øretermometer og i rektum. Blodprøver og undersøkelse hos fastlege avdekket ingen tegn til infeksjon, blant annet normale blodceller og leverprøver. Prøveseponering av atomoksetin førte til at tretthet og feber forsvant. Etter at behandlingen med atomoksetin er startet opp igjen, har barnet igjen blitt trett og fått feber.
Somnolens og sedasjon er kjente og svært vanlige bivirkninger av atomoksetin, estimert til å forekomme hyppigere enn hos 1 av 10. I tillegg er fatigue oppgitt som en vanlig bivirkning (1). Feber uten samtidig infeksjon er imidlertid ikke en dokumentert bivirkning assosiert med atomoksetin. Det finnes et 20-talls bivirkningsmeldinger internasjonalt som inkluderer feber assosiert med atomoksetin. De fleste gjelder flere samtidige bivirkninger, inkludert influensalignende reaksjoner eller andre mer komplekse reaksjoner (2). I noen tilfeller er det også flere samtidig mistenkte legemidler. I Norge er det en tidligere melding på tretthet og feber assosiert med atomoksetin, men her hadde pasienten i tillegg en CRP på 80 som taler for at feberen skyldes en underliggende infeksjon (3).
I det aktuelle tilfellet er det tidsmessig samsvar mellom bruk av atomoksetin med tretthet og feber, tilbakegang av symptomer ved seponering og symptomene kom tilbake ved reeksponering. Det er ikke funnet andre forklaringer til pasientens reaksjoner. I følge kriterier gitt fra WHO svarer dette til en klassifisering som en sannsynlig årsakssammenheng mellom atomoksetin og pasientens tretthet og feber, også når feber ikke er en tidligere kjent bivirkning av atomoksetin.
Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.