Del denne artikkelen:
Facebook
Twitter
LinkedIn
NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel.
Hovedbudskap:
Benzokain i Dentinox kan i sjeldne tilfeller føre til methemoglobinemi som gjør at hemoglobinet ikke klarer å transportere oksygen. Barn er spesielt utsatte og apotekansatte kan bidra til å begrense bruken av Dentinox ved tannfrembrudd til barn under 2 år.
RELIS har nylig mottatt en bivirkningsmelding der symptomer på methemoglobinemi mistenkes som bivirkninger av Dentinox. En 5 måneder gammel baby ble ved ett tilfelle grå-blå i ansiktet og lite kontaktbar. Dette varte i ca 45 minutter og reaksjonen kom etter 5-6 dagers bruk av Dentinox innenfor anbefalt dosering.
Dentinox inneholder kun 0,5 % benzokain og risikoen for methemoglobinemi forventes å være svært lav. Likevel forekommer bivirkningen og RELIS minner derfor om rådene fra 2012 om å begrense bruken av Dentinox ved tannfrembrudd. Her gjengir vi informasjon fra Legemiddelverket og tidligere RELIS-utredninger, som fortsatt er å anse som gjeldende.
Råd til foreldre fra Legemiddelverket (1)
Methemoglobinemi
Methemoglobinemi er en tilstand der jernet i hemoglobin oksideres fra toverdig (Fe2+) til treverdig form (Fe3+). Dette komplekset er mørkebrunt og kan ikke transportere oksygen (2). Tidlige symptomer er blekhet, grå- eller blåfarget hud, lepper eller negler. Videre sees symptomer som hodepine, tretthet, kortpustethet, rask hjerterytme og mental påvirkning. Alvorlig methemoglobinemi kan føre til hjerterytmeforstyrrelser, kramper og koma, i verste fall med fatalt utfall (3, 4). Symptomer på methemoglobinemi kan inntreffe så raskt som etter noen få minutter til 1-2 timer etter applisering av benzokain (3). Samtidig anemi, hjerte- eller lungesykdom er blant tilstander der symptomer kan komme ved lavere grad av methemoglobinemi enn ellers (4).
Spedbarn er mer følsomme enn voksne ovenfor stoffer som kan føre til methemoglobinemi. Dette skyldes sannsynligvis at aktiviteten til enzymene som reduserer methemoglobin tilbake til hemoglobin ikke er fullt ut utviklet hos spedbarn (3). Redusert enzymaktivitet er særlig viktig inntil 4-6 måneders alder. Andre forhold er trolig også bidragende siden amerikanske bivirkningsmeldinger på methemoglobinemi av benzokain var særlig vanlige for barn inntil 2 år (5).
Methemoglobinemi kan også være medfødt og skyldes da defekter i aktuelle enzymsystem. Tilstanden kan også oppstå som en kombinasjon av genetiske defekter og tilførte stoffer (3).
Utfordrende dosering
Enkelte kilder fraråder bruk av benzokain til barn under to år fordi administrasjonsformen (smøring på gommene) gjør det vanskelig å dosere nøyaktig, og dermed foreligger risiko for overdosering (6). Den høyeste dosen som trygt kan brukes er ikke kjent (3).
Lidokain ved tannfrembrudd
Lidokain salve eller gel nevnes som en behandlingsmulighet ved plager ved tannfrembrudd hos barn (2). RELIS har tidligere vurdert at lidokain ikke er et bedre alternativ enn benzokain. Sjeldne tilfeller av methemoglobinemi er sett også for lidokain (7). I tillegg kan lidokain gi potensielt farlige bivirkninger som CNS-depresjon, krampeanfall og kardiovaskulær toksisitet (2).
Benzokain i Topicale
Topicale (18 % benzokain) brukes som overflateanestetikum ved mange tannklinikker. Risiko for methemoglobinemi av benzokain gjelder også barn eldre enn 2 år og voksne, og må følgelig anses som relevant for Topicale. Legemiddelverket har ikke vurdert om Topicale bør frarådes eller om det bør gis særlige råd eller advarsler. Fordi Topicale er et uregistrert reseptpliktig preparat forutsettes det at forskriver påtar seg ansvar for å vurdere dokumentasjon for sikkerhet og effekt. Dentinox (0,5 % benzokain) er heller ikke registrert, men fordi det er reseptfritt og målgruppen er barn under 2 år, har Legemiddelverket gått ut med særlige advarsler (8).
Avslutningsvis henviser vi til hovedbudskapene og oppfordrer til at man på apotekene tar opp hvordan ansatte kan informere om bruken av benzokain. Husk også at det bør være særlig lav terskel for å melde bivirkninger hos barn relis.no/Bivirkninger
Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.