Skip to content
RELIS Logo RELIS Logo
  • Hjem
  • Bivirkninger
  • Om RELIS
    • Om RELIS
    • RELIS Midt-Norge
    • RELIS Nord-Norge
    • RELIS Sør-Øst
    • RELIS Vest
  • Hjem
  • Bivirkninger
  • Om RELIS
    • Om RELIS
    • RELIS Midt-Norge
    • RELIS Nord-Norge
    • RELIS Sør-Øst
    • RELIS Vest
  • Hjem
  • Bivirkninger
  • Om RELIS
  • RELIS Midt-Norge
  • RELIS Nord-Norge
  • RELIS Sør-Øst
  • RELIS Vest

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel.

Intensiv behandling med statiner og alvorlige bivirkninger

  • Publisert: 30.10.2018
Europeiske retningslinjer anbefaler intensiv behandling med statiner etter hjerteinfarkt. Slik høydosert behandling kan gi alvorlige bivirkninger hos disponerte pasienter

Bruk av statiner står sentralt i behandlingsopplegget etter gjennomgått hjerteinfarkt. I de seneste europeiske retningslinjer (1) er tidlig høydosebehandling anbefalt. Statiner er anbefalt til alle pasienter etter gjennomgått hjerteinfarkt uavhengig av deres kolesterolverdier. Lipidsenkende behandling bør startes så raskt som mulig fordi dette øker etterlevelse etter utskrivning og gir tidlig kliniske gevinster (1). Hos pasienter som allerede bruker lave til moderate doser skal behandlingen intensiveres hvis de ikke har en sykehistorie med intoleranse for legemidlene eller andre karakteristika som påvirker sikkerhet av behandlingen. Behandlingsmålet er LDL < 1,8 mmol/L eller minst en 50 % reduksjon hvis LDL er i området 1,8 – 3,5 mmol/L. Mindre intens behandling må vurderes hos pasienter med økt risiko for bivirkninger som eldre med redusert lever- eller nyrefunksjon, eller ved potensielle interaksjoner med andre legemidler (1).

 

To eksempler
Vi har i løpet av september 2018 blant annet fått inn to meldinger om alvorlige bivirkninger etter oppstart av intensiv behandling med statiner etter hjerteinfarkt hos to eldre kvinner.

 

Den ene meldingen gjaldt en kvinne i 60-årene som utviklet hepatitt to uker etter oppstart med 80 mg atorvastatin etter gjennomgått STEMI (hjerteinfarkt med ST-elevasjon). Kvinnen hadde ikke tidligere brukt statiner og hadde normale leververdier før oppstart. Det ble ikke funnet andre årsaker til pasientens hepatitt.

 

Den andre meldingen gjaldt en kvinne i 70-årene som blant annet utviklet hepatitt og rabdomyolyse to måneder etter oppstart med 80 mg atorvastatin etter gjennomgått NSTEMI (hjerteinfarkt uten ST-elevasjon).

 

Statiner og lever/muskelbivirkninger
De to meldingene viser at alvorlige bivirkninger kan oppstå få uker eller måneder etter oppstart med høydosert statinbehandling. Begge pasientene var eldre kvinner som regnes som en disponerende faktor for leverskade av legemidler (2). I begge tilfellene forelå det kolestatiske leverskader, og kolestatisk eller blandet skade er assosiert med leveraffeksjon av statiner (3). Alvorlige leverreaksjoner av statiner sees vanligvis tre til fire måneder etter oppstart (3 ,4).

 

Når det gjelder muskelrelaterte bivirkninger av statiner, så kan disse være doserelaterte og de opptrer gjerne innen uker eller måneder etter behandlingsoppstart (5, 6). Nyresvikt, leversykdom, hypotyreose, muskelsykdom, høyt alkoholinntak, diabetes, alder over 80 år, skrøpelighet, kvinnelig kjønn, liten kroppsstørrelse/lav BMI, polyfarmasi, trening, postoperativ fase samt genetiske faktorer nevnes som generelle risikofaktor for å utvikle muskelbivirkninger av statiner (7).

 

Vær varsom og vurder risikoforhold ved oppstart
De to meldingene er basert på mistanke, og vi kan ikke helt utelukke at andre forhold (inkludert andre legemidler) kan ha forårsaket eller bidratt til det aktuelle. Hendelsene gir likevel grunnlag til at vi oppfordrer til varsomhet og vurdering av risikoforhold ved oppstart av intensiv behandling med statiner etter hjerteinfarkt, spesielt hos pasienter som ikke har brukt legemidlene tidligere. Mindre intens behandling hos pasienter med økt risiko for bivirkninger innebærer å starte med en lavere dose, for så å titrere seg opp til den høyeste dosen pasienten tolererer.

 

Her kan du lese mer om rapportering av mistenkte bivirkninger

Referanser

  1. Ibanez, B, James S et al. 2017 ESC Guidelines for the management of acute myocardial infarction in patients presenting with ST-segment elevation: The Task Force for the management of acute myocardial infarction in patients presenting with ST-segment elevation of the European Society of Cardiology (ESC). European Heart Journal; 2018 39(2): 119–77.
  2. Amacher DE. Female gender as a susceptibility factor for drug-induced liver injury. Hum Exp Toxicol 2014; 33(9): 928-39.
  3. Rosenson RS. Statins: Actions, side effects, and administration. Version 70.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 28. mars 2018).
  4. Björnsson ES. Hepatotoxicity of statins and other lipid-lowering agents. Liver Int. 2017; 37(2): 173-8.
  5. Statiner, mosjonsidrett og muskelbivirkninger. RELIS database 2010; spm.nr. 4398, RELIS Øst. www.relis.no
  6. Rosenson RS. Statin muscle-related adverse events. Version 46.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 7. februar 2018).
  7. Statiner, eldre og rabdomyolyse. RELIS database 2016; spm.nr. 10792, RELIS Vest. www.relis.no
Jan Schjøtt
Leder, overlege, dr.med.
Kontakt
Tina Bakkebø
Cand. pharm.
Kontakt

Skrevet av

Publisert i

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

  • 2018, Artikler, Bivirkninger
Last ned PDF

Del denne artikkelen:

Facebook
Twitter
LinkedIn

Nyttige lenker

Meld mistenkte bivirkninger

Still spørsmål

Kurs & seminarer

KUPP

Tryggmammamedisin

Sidekart

  • Hjem
  • Bivirkninger
  • Om RELIS
    • Om RELIS
    • RELIS Midt-Norge
    • RELIS Nord-Norge
    • RELIS Sør-Øst
    • RELIS Vest

Kontakt oss

Tekniske henvendelser sendes til:
IKT-skjema

Nyhetsbrev

Copyright © 2023 RELIS
FacebookTwitter
Page load link