Lamotrigin er indisert som behandling av epilepsi og bipolar lidelse. Dette er kroniske sykdommer og dermed vil behandling med lamotrigin typisk være langvarig. I forløpet kan det oppstå episoder hvor det er indikasjon for å samtidig gi paracetamol, for eksempel ved feber og/eller smerter. Et par små studier har vist at paracetamol kan redusere halveringstiden og øke utskillelsen av lamotrigin (1, 2). En av studiene viste en 25 % reduksjon i bunnkonsentrasjon av lamotrigin etter 4 dagers bruk av 1 gram paracetamol fire ganger daglig (2).  

Mekanisme
Både lamotrigin og paracetamol er substrater for glukuronyltransferase-enzymer (UGTer). Glukuronideringen gjør legemidlene mer vannløselige og bidrar til utskillelse fra kroppen. Selv om det er behov for mer forskning på området, virker den biologisk mest plausible mekanismen for økt utskillelse av lamotrigin å være at paracetamol induserer glukuronidering av lamotrigin (2).

Praktisk betydning
Den praktiske betydningen av en slik mulig interaksjon er omdiskutert. Dette gjenspeiles av at ulike interaksjonsdatabaser i varierende grad gir treff på kombinasjonen av lamotrigin og paracetamol. Noen databaser oppgir at det ikke er noen betydningsfull interaksjon mellom lamotrigin og paracetamol (3-5), mens andre oppgir at det kan oppstå en interaksjon av klinisk betydning (6-9). Flere av kildene angir at enkeltinntak av paracetamol neppe medfører risiko for behandlingssvikt med lamotrigin.

Uavhengig av bruk av interagerende legemidler vil den normale intraindividuelle spontanvariasjonen i serumkonsentrasjon for et legemiddel være i samme størrelsesorden som det som er observert for lamotrigin ved samtidig bruk av paracetamol.

Nyere data
En nyere studie så på registrerte bivirkninger forbundet med samtidig bruk av lamotrigin og paracetamol i de amerikanske legemiddelmyndighetene sin bivirkningsdatabase (10). For perioden 2004 – 2018 ble det funnet ni relevante rapporter, og det var rapportert om åtte krampeanfall. I alle tilfellene ble det vurdert som sannsynlig at paracetamol var den utløsende årsaken til interaksjonen. Indikasjonen for paracetamol-bruk ble ikke opplyst. Forfatterne konkluderte med at leger bør være oppmerksomme på interaksjonen mellom lamotrigin og paracetamol selv om den er sjelden, spesielt ved forskriving til sårbare populasjoner som eldre og barn.

Forfatterne av ovennevnte studie påpekte et behov for mer kunnskap om interaksjonen (både kliniske og farmakologiske data), spesielt med tanke på det smale terapeutiske vinduet til lamotrigin. Videre ble det nevnt at terapeutisk legemiddelmonitorering av både lamotrigin og paracetamol kan være verdifullt, fordi det vil kunne bedre forståelsen av sammenhengen mellom farmakokinetiske variasjoner og bivirkninger.

Konklusjon
Leger bør være klar over en mulig interaksjon mellom lamotrigin og paracetamol. Selv om interaksjonen er sjelden, gjelder den to hyppig brukte legemidler. Hos pasienter med epilepsi kan interaksjonen i verste fall utløse krampeanfall grunnet redusert serumkonsentrasjon av lamotrigin. Ved langvarig paracetamol-behandling i kombinasjon med lamotrigin kan man vurdere tett klinisk monitorering, spesielt med tanke på økt anfallsfrekvens, kombinert med serumkonsentrasjonsmåling av lamotrigin.