Del denne artikkelen:
Facebook
Twitter
LinkedIn
Hovedbudskap
Hampfrøbaserte matvarer skal ikke, men kan inneholde spor av psykoaktivt virksom tetrahydrocannabinol (THC). Personer som tester positiv på cannabis i urin, kan påberope seg inntak av hampfrøbaserte matvarer som en forklaring på analyseresultatet. Sannsynligheten for at en positiv prøve kan knyttes til inntak av slike produkt anses imidlertid som svært liten dersom produktet er lovlig importert til Norge. Ved slik positiv urinprøve bør bekreftende analyse utføres og prøvegiver frarådes å bruke hampfrøbaserte matvarer så lenge prøvegiver skal avlegge negative urinprøver.
Hamp, hampfrø og tetrahydrocannabinol
Hamp er det norske navnet for cannabisplanten, Cannabis sativa L., som dyrkes som en tekstilplante til bruk i tauverk og teppebunner. Hampfrø utvinnes av industrihamp, en underart av cannabisplanten, som har et lavt innhold (< 0,2 %) av tetrahydrocannabinol (THC). THC er det viktigste psykoaktive stoffet i cannabis, og gir rusopplevelse og hallusinogene effekter. THC er fettløselig og akkumuleres raskt i fettvev etter at stoffet er distribuert til blod. Stoffet frigjøres langsomt fra fettvev over tid og små mengder THC kan måles i blod (1). THC omdannes i kroppen blant annet til THC-syre som kan påvises i urin og som viser at THC er inntatt.
Frøene fra hamp kan være forurenset med spor av THC på frøskallet eller fra andre deler av planten (2). Mattilsynet har derfor nedlagt forbud mot å importere og omsette hampfrø med skall. Dispensasjon for import av hampfrø uten skall, og matvarer laget av frøene, kan gis såfremt importør kan dokumentere at matvaren ikke inneholder THC utover tillatt mengde (3).
Hampfrøbaserte matvarer som hampfrøolje omsettes i mange land, inkludert i Norge, som en kilde til umettede essensielle fettsyrer og antioksidanter (4). I produksjonsprosessen av disse produktene anvendes rensemetoder som blant annet har til hensikt å begrense innholdet av THC. Renseprosessene har blitt betydelig forbedret siden 90-tallet, og konsentrasjonen av THC i disse produktene er nå langt lavere enn tidligere. Konsentrasjonen av THC kan imidlertid variere mellom produksjonsseriene av samme produkt fra samme produsent (2).
Det amerikanske Mat- og Legemiddeltilsynet, FDA, har opp gjennom årene sendt flere advarsler til selskap der man har oppdaget uoverensstemmelser mellom innhold og deklarasjon i produktene, også i forhold til THC (5). Det har derfor vært stilt spørsmål om inntak av hampfrøbaserte matvarer kan føre til positive urinprøver på cannabis i urin uten at middelet er inntatt som lege- eller rusmiddel.
Analyse av THC-syre i urin
Analyse av THC-syre i urin er aktuell blant annet i medisinsk og yrkesrelatert sammenheng og brukes da til kontrollformål. Positive prøver i yrkesrelatert sammenheng kan resultere i alvorlige sanksjoner som tap av arbeidsplass. Analysene kan ikke skille mellom inntak av THC fra illegale rusmidler eller fra et hampfrøbasert produkt. Personer som tester positiv på cannabis i urin, kan påberope seg inntak av hampfrøbaserte matvarer som en forklaring på analyseresultatet. Det er derfor relevant å få avklart om inntak av slike matvarer alene kan gi positive testresultater.
Analyse av THC-syre i urin kan utføres med forskjellige analysemetoder. Metoden kan være basert på immunkjemiske analyseprinsipp der et antistoff binder seg fortrinnsvis til THC-syre, men der antistoffet også kan bindes til andre nedbrytningsprodukt både fra THC eller andre, ikke rusgivende, forbindelser av cannabis med lik struktur. Alternativt kan THC-syre påvises spesifikt ved hjelp av gass- eller væskekromatografiske metoder kombinert med massespektrometrisk deteksjon. Immunkjemiske analysemetoder er beheftet med risiko for falsk positive testresultater. Positive testresultater med immunkjemisk metode bør derfor bekreftes med en spesifikk metode.
Hampfrøbaserte matvarer og positive urinprøver
Fra midten av 90-tallet er det publisert flere studier som har undersøkt om inntaket av hampfrøbaserte matvarer kan føre til positive urinprøver for cannabis i urin. Resultatene gjenspeiler reduksjonen i THC-innholdet i produktene over tid i takt med innstramningen gjennom regelverket både i Europa, USA og Canada om hvor mye THC slike matvarer lovlig kan inneholde.
Urinprøver var positive både ved immunkjemisk og spesifikk metode etter et større engangsinntak av hampfrøolje (6, 7), og etter inntak av mindre mengder over dager og uker (6, 8, 9). THC-syre kunne påvises over flere dager i urin når inntaket hadde vart over lengre tid. Dette gjenspeiler de farmakokinetiske egenskapene til THC som fører til at stoffet distribueres til fettvev og frigjøres langsomt derfra. Etter et større engangsinntak ble THC-syre påvist i opptil 6 dager (10).
Andre studier viste derimot at inntak av hampfrøbaserte matvarer kun førte til positive urinprøver målt med immunkjemisk metode, uten at THC-syre kunne påvises med spesifikk metode over gjeldende påvisningsgrense. I disse studiene fant man at inntak av større mengder av et gitt produkt, eller inntak over lengre tid, økte tiden for hvor lenge en urinprøve forble positiv med immunkjemisk metode etter avsluttet inntak (11, 12, 13).
I en nyere studie fra Australia ble ikke THC eller THC-syre påvist i hhv blod- eller urinprøver målt med spesifikk massespektrometrisk metode. Prøvene ble tatt 4 timer etter inntak av hampfrøolje i to forskjellige doser av THC, hhv 0,046 mg og 0,092 mg per 5 ml olje i en cross-over design. Forfatterne konkluderte med at det vil være høyst usannsynlig om inntak av hampfrøbaserte matvarer med tilsvarende lave THC-konsentrasjoner som i deres studie vil generere positive prøver i saker der dette kan føre til alvorlige sanksjoner for prøvegiver, som for eksempel i veitrafikksaker (14).
Farmakologiske faktorer
Hvorvidt en kan påvise THC-syre i en urinprøve er altså avhengig av mengden THC i det hampfrøbaserte produktet og den totale mengden som tas inn en gang eller gjentatte ganger over tid, foruten hvilken analysemetode som er anvendt. Dette er også illustrert i en publikasjon der det ble rapportert forgiftningssymptomer hos et 2,5 år gammelt barn etter 2 daglige inntak av 5 ml av hampfrøolje over en 3 ukers periode. THC-konsentrasjonen i aktuelle olje lå innenfor tillatte grenser, og andre kilder for tilførsel av THC til barnet ble utelukket (15). Det er mulig at den langsomme frigjøringen av THC fra fettvev til barnets blod i tillegg til fortsatte regelmessige inntak førte til akkumulering av THC som kan forklare det kliniske bildet.
Nyrenes evne til å oppkonsentrere THC-syre i urin bør tas med i fortolkningen av et prøveresultat. Dersom TCH-syre ikke påvises i en lite konsentrert urin kan et inntak likevel ikke utelukkes. Farmakokinetiske variasjoner i omsetningen av THC kan teoretisk tenkes å spille en rolle. Cannabis metaboliseres blant annet via det polymorfe genet CYP2C9, og det er vist at gjennomsnittlig AUC under kurven for THC var høyere hos homozygote bærere av CYP2C9*3 (redusert enzymaktivitet) sammenlignet med wildtype varianten (16).
Hvordan håndtere situasjonen når hampfrø får skylden?
Det finnes ingen publikasjoner der man har undersøkt urinprøver på THC-syre etter inntak av hampfrøbaserte matvarer som er tilgjengelige på det norske markedet. Sannsynligheten for at inntak av slike varer vil føre til positive urinprøver på cannabis anses som svært liten når de i utgangspunktet ikke skal inneholde TCH. Det kan imidlertid ikke utelukkes at handelen over internett gjør det mulig å kjøpe hampfrøbaserte matvarer som ikke er godkjent av Mattilsynet, og som kan inneholde større mengder THC enn det som er tillatt i Norge. Det anbefales derfor at personer som får positive urinprøver på cannabis med immunkjemisk analysemetode, og som påberoper seg inntak av et hampfrøbasert produkt, bør få analysert samme urinprøve med en bekreftelsesmetode. Det vil være formålstjenlig å tilrå prøvegiver å avstå fra inntak av hampfrøbaserte matvarer så lenge en deltar i et kontrollopplegg som krever negative urinprøver.
Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.